Infeksjonsnivå (jur)
Beregningen for tallet er prosent av alle kukontrollprøver analysert på kucelletall de siste 12 perioder som har en verdi over 200 000 celler pr. ml. Det er godt samsvar mellom dette tallet og andel kyr som har en infeksjon i juret i samme periode. Landstallene viser at
ca. 21 prosent av alle norske kyr står med en infeksjon på en gitt dato. Det er ikke tilrådelig å behandle kyr selv om de
har celletall over 200.000. Tabell 2 nedenfor viser fordelingen av dette tallet mellom de forskjellige buskaper. Buskaper
med høyt infeksjonsnivå har oftest også høye celletall på tankmjølk.
Nyinfeksjonsnivå (jur)
Nyinfeksjonsnivået er et mål på hastigheten nye mastitter opptrer i buskapen. De kan være milde og arte seg som en celletallsøkning, eller de kan være mer synlige og dermed bli behandlet
av veterinær og notert på helsekorta.
Nyinfeksjonsnivå er et tallbegrep som gir mye informasjon dersom det tolkes rett. Jo høyere dette tallet er, jo større smittepress er det i buskapen. Desto viktigere er det å sette i verk miljøtiltak, dersom jurhelsa skal forbedres. Er tallet blant de laveste i landet f.eks. ned mot 30 betyr det at buskapen er meget sunn i forhold til jurhelsa. Miljøet og stell i buskapen er av en slik art at smittepresset med hensyn på mastitt er svært lite.
Varighet av mastittene (måneder)
Tallet er beregnet ved å dividere infeksjonsnivå med nyinfeksjonsnivå og multiplisere resultatet med observasjonstida. Tallet
en da får er gjennomsnittlig antall måneder de registrerte mastittene varer. Mastitter kan gå over av seg selv, bli behandlet
slik at de blir friske eller føre til slakting slik at de forsvinner fra buskapen. Tiltak som økt behandling og utrangering
kan altså redusere varigheten. Er varigheten høy tyder det på mange langvarige infeksjoner, det kan være
Staph. aureus
. Er varigheten kort tyder det på infeksjoner som fort går over, for eksempel
koagulase negative stafylokokker
eller
E. coli
.
Mastitt - antall tilfeller pr. årsku
Tallet beregnes som antall helsekortregistreringer med kode 303, 304 og 305 (alle mastitter) med minst 4 dagers mellomrom,
og deles på antall årskyr. Tallet sier noe om forbruket av veterinære tjenester for behandling av mastitter. En kunstig økt
forekomst her kan være med å redusere infeksjonsnivå og varighet, men vil samtidig øke nyinfeksjonsnivået. Over hele landet
er det 10,9 % av buskapene som siste 12 måneder ikke har registrert en eneste mastitt.
Samlet vurdering av buskapen
Er varigheten høy, mens infeksjonsnivået er lavt tyder det på at det er noen få kyr som har høyt celletall over lengre tid.
Disse kan identifiseres på Utskrift enkeltkyr (plassert øverst). For å forbedre situasjonen bør en ta bakteriologisk prøve
av disse og ut fra resultatet vurdere utrangering eller behandling. Er varigheten kort og nyinfeksjonsnivå høyt tyder det
på mastitter som kommer og går, eneste riktige tiltak er å justere miljø og stell.